Malting er en biologisk prosess hvor korn omdannes til malt. Det er tre hovedfaser i prosessen:
Om ossVÅR PROSESS
Brygging er vår lidenskap
Livet er et klasseromLYKKELIG SOM LITEN
- VI BRYGGER
MED LIDENSKAP
Ærlighet og nysgjerrighet er viktig –
vi ønsker å lage opplevelser som dere er gode ambassadører for !
Vi lærer når vi lytter – og når stemningen er god og ølet gir mersmak er vi heldige som har DEG som kunde.
Eier og bryggerROBERT J. GISKE
01. HISTORIEN BAK
«Øl har vært et av våre viktigste næringsmiddel opp gjennom årtusener. De første skriftlige kilder vi har om øl er rundt 6000 år gamle og stammer fra Mesopotamia, Edens Hage, der Irak ligger i dag.» ( Rignes )
I tidlig middelalder ble øl brygget først og fremst i klostre og i mindre skala av hver enkelt husholdning. Mot høymiddelalderen tok bryggerier i de voksende byene i nordre Tyskland gradvis over det meste av ølproduksjonen. Poduksjonen spredte seg til Holland på 1300-tallet, og nådde England sent på 1400-tallet. Øl med humle ble meget populært i de siste årtiene av senmiddelalderen.
( Wikipedia – ølets historie )
Ved innføringen av kristendommen var ølet sentralt. Olav den hellige så ølet som et inngangsport for kristningen av Norge, og skal ha drømt at St.Martin kom til han med bud om at fra nå av skulle de hedenske tradisjoner i det våte og sterke gis et kristent innhold. Allerede fra før år 1000 fantes lover i Norge som slo fast at det var påbudt å brygge øl regelmessig, og like ofte ha drikkelag til ære for gudene. Olav Trygvasson tilpasset dette: nå skulle det drikkes til ære for Jesus, Maria, Konge og Biskop!
( Norsk Tradisjonsmat.no )
02. GJÆRENS BETYDNING
Bryggeren lager vørteren og gjæra lager ølet.
Gjær brukes i brødbaking, til produksjon av vin, øl og andre alkoholholdige drikker. (Wikipedia)
Gjærtypene til ølbrygging deles som overgjær eller undergjær.
Overgjær er av typen Saccharomyces cerevisiae. Denne brukes til ale-varianter. Gjærings-temperaturen i området 18-25 °C. Stormgjæringa i tre til fem døgn. I overgjæret øl trenger kortere modningstid enn undergjæret øl.
Undergjær er gjærstammen Saccharomyces pastorianus. Øltyper i denne kategorien er lager-varianter som for eksempel ulike pilsvarianter, märzen, bokk, dunkel med flere. Undergjæring er temperaturen i området 8-12 °C, og gjæringen tar noe lengre tid enn ved overgjæret øl. (Store Norske Leksikon)
03. MALTENS KARAKTER
Malt regnes for å være hovedingrediensen i øl. Den tilfører farge, smak og fylde i ølet – og består av spirede korn som er tørket ved bestemte temperaturer. ( Øl-akademiet.no)
Når spiren er passe lang (noen centimeter) tørkes kornet. Malten etterlater seg alltid noe søte smaker – og avhengig av type vil disse ha innslag fra brent/ røstet/ fruktige eller andre sødmekarakterer.
Byggkorn er vanligvis utgangspunktet for maltingen til ølbrygging – dessuten brukes andre typer korn som rug og hvete. Da i mindre omfang enn bygg. Kornet kan ha forskjellige typer sukkerinnhold ( stivelse ) – som igjen påvirker mengden sukker som er gjærbar i ølet.
- oppbløting (støpingen)
- spiring
- tørking/kjøllingØlbrygging er i korte trekk å varme opp maltet korn til en gitt temperatur for å få enzymer i kornet til å omdanne stivelse til sukker. Sukkervannet, vørteren, kokes, og det tilsettes humle for smak og bitterhet. Vørteren kjøles og gjæres før den tappes på fat, flasker eller boks.
( kilde; Store Norske Leksikon )
04. HUMLENS VERDEN
Bruken av humle revolusjonerte ølbryggingen, blant annet fordi ølet ble mer holdbart. Fra langt tilbake var det vanlig med humlehager på de største norske gårdene. Et gammelt ordtak fra Østfold sa at humleølet skulle være så sterkt at «håret reste sæ på hue på’n».
( Norsk Tradisjonsmat.no)
Humle tilsettes primært for å balansere smaken på ølet. Her er det hel tørket blomst, noe som er mindre vanlig enn humle som pellets Humle, med vitenskapelig navn humulus lupulus, er en flerårig slyngplante i hampefamilen. Humle er særbu, altså enten hannplanter eller hunnplanter. Det er kun hunnplanten som kan brukes i ølbrygging.
Hunnplanten produserer grønne kongleformede blomster, og disse inneholder lupulin. I lupulin finnes de aromatiske oljene og harpiks som bidrar til både smak og bitterhet. I humlens harpiks er det alfasyre, som gir ølet bitterhet. Humle med mye alfasyre blir ofte benyttet som bitterhumle, mens humle med lite bitterhet og mye aroma brukes for å gi ølet smak. Det skilles derfor mellom bitterhumle og aromahumle. Når humle koker lenge, gir det mye bitterhet, mens humle som tilsettes sent, eller etter koking, ikke vil avgi bitterhet. Bitterheten er viktig for å balansere ølet.
( Av Mike Groll/AP/NTB )
05. SMAKEN FORSTERKES
Renhetsloven, som sa at øl kun skulle inneholde vann, malt, humle og gjær, ble tidligere benyttet av bryggeriene, og den ble avviklet i 1994 i Norge. Ettersom mikrobryggeriene har blomstret opp etter 2010, har flere ølstiler med smakstilsetninger blitt svært populært, og de store bryggeriene har fulgt trenden og brygger nå mye øl som ikke lenger følger renhetsloven.
Tilsetninger som mango, chili, banan og appelsin er å se i vareutvalget til de store industribryggeriene. I belgisk bryggekultur, der renhetsloven aldri har eksistert, er det mye sitrusskall og koriander blant ingrediensene. Dette er også ølstiler som spesielt mikrobryggeriene har trykket til sitt hjerte. De mest ekstreme tilsetningene er øl med for eksempel penger, pizza eller flaket gull.
De mest brukte smakstilsetningene er krydder, urter, appelsinskall, frukt og bær,
kaffe, te, laktose, østers, sopp, granskudd, lakris,
kakao, grønnsaker og chili.
En del ingredienser, som for eksempel ulike typer frukt, kan tilsettes som puré, eteriske oljer, konsentrat eller som kunstige aromaer. Smakskomponenter kan tilsettes under koking, fermentering eller tilsettes i det ferdige ølet.
Eikefat er også en smakstilsetsning, oftest brukt til surøl eller mørke alkoholsterke øl. Eik kan tilsettes som eikechips eller staver etter fermentering. Øl kan også tappes på eikefat for oppbevaring. Ulike eikefat setter sitt smaksbidrag avhengig av treverkets brenningsgrad og hva det tidligere har inneholdt.
( Jostein Sæthre, Stor Norske Leksikon )
06. VØRTENS LIV
Vørter i øl er den søte væsken som trekkes ut av de maltede kornene under bryggeprosessen.
Den fungerer som grunnlaget for øl, og gir både fermenterbare sukkerarter og essensielle
næringsstoffer som gjær trenger å jobbe med for å produsere alkohol. Vørter blir noen ganger
referert til som en «starter» eller ufermentert øl siden det er den første væsken som lages under
ølbryggeprosessen. Vørter er vanligvis laget av maltet bygg og andre kornsorter.
Den tilføres deretter humle for å skape ølets karakteristiske bitterhet og smak. Umiddelbart etter
at vørteren er laget, fermenteres den med gjær. Gjæren omdanner sukker til alkohol og
karbondioksid. Dette resulterer senere i en boblende drikke. Hvis du er hjemmebrygger, må du
være ekstra forsiktig når du lager vørter. Dette er fordi selv en liten variasjon i vørterskapings-
prosessen kan påvirke smaken og egenskapene til det ferdige ølet betydelig. Sørg for at du
følger prosessen nøye for å komme opp med et øl som er både smakfullt og forfriskende.
(https://beerarsenal.com/author/jamnabyz/)
NYHETER OG INFORMASJON
Abonnement på oppdateringer og nyheter
TilbakemeldingerFRA NOEN VENNER
RASK REAKSJON
En profesjonell kunde – som vi har samarbeidet med siden oppstart i 2019
OLAB - PETIT AGENTUR
Daglig leder
SMÅ - OG EFFEKTIVE
Som nabo og ølnerd har jeg satt pris på et godt naboskap – og har gitt noen gode råd underveis for å få en profesjonell webside.
ARMINDO MAURITS
IT programmer
ENKEL Å SAMARBEIDE MED
Vi har holdt kontakten siden starten av eget bryggeri – flott smarabeid og gode kolleger
KRISTINE AARVIK BAKKEN
BRYGGER
